Vår nydelige sønn Aksel!

Nå er det lenge siden sist jeg har oppdatert her, og MYE har skjedd. Vår nydelige lille Aksel kom til verden 6. oktober, 6 dager på overtid. Han var 55 cm lang (!!) og veide 4490g (!!) :D Han er nå litt over 4 måneder, og er en aktiv, blid og skravlete liten gutt. Nå for tiden kaller jeg ham bare "Lille Sopranos". Han har virkelig funnet fasett-stemmen sin, og hadde glatt blitt medlem av Sølvguttene. Det er hysterisk moro å høre på ham, han hviner og jabber i vei. Han er veldig blid og fornøyd for tiden, noe som er veldig smittsomt :) Han synes ikke egentlig at han selv er så veldig baby lenger, så han vil helst stå eller hoppe i fanget. En aktiv liten krabat :)

Fødselen var kjempeflott!! Selv om den varte i 16 timer fra riene startet, og Aksel var ganske så stor, har jeg kun gode minner fra den kvelden :) Det første jeg sa etter at han var kommet ut var "dette var ikke siste gang!! Du skal få en søster eller bror en gang!" Jordmor sa flere ganger at hun skulle ønske det var flere som fødte som tullet og leste Se&Hør mellom riene.. :D Men takk og lov for epidural, sier jeg da. ;D

Men den første tiden var ikke bare dans på roser, ihvertfall ikke for mammaen. Jeg kunne gjerne hatt fødselen om igjen 5 ganger i bytte for de første 2 månedene med amming... Jeg var faktisk ganske irritert fordi ingen hadde fortalt meg hvor vondt det var å amme! Visste jo at de første dagene ville bli vonde, men 2 måneder da!!! Men etter noen tester på sykehuset fant vi jo ut at det ikke var så rart at jeg hadde vondt.. Staflikokker, gule streptokokker, infeksjon og Reuynalds syndrom (blodet forsvinner, og det gjør veldig vondt når det kommer tilbake...) i brystene gjorde det ganske så vondt... De på sykehuset bare kikket på meg, og spurte hvordan i huleste jeg fortsatt orket å amme.. Men jeg hadde så lyst til å få det til og gjorde en skikkelig innsats med masse vitaminer, gjøre de rette tingene og antibiotikakurer. Men, etter 3,5 måneder måtte jeg gi opp og Aksel har nå blitt et flaskebarn. Jeg hadde rett og slett ikke melk, tror alt strevet tappet meg for melken. Men nå som vi har begynt med flaske har vi fått en stoooorfornøyd gutt som endelig går skikkelig opp i vekt. Aksel er en lang liten mann. Han ligger langt over snittet for andre babyer på sin alder. Han var lang og ganske tynn frem til vi begynte på erstatning. Nå har han fått en pondusmage, og bollekinnene kan sees bakfra!! :D Jeg har endelig fått noen valker å vaske imellom på låra hans!! :)

Aksel også har hatt litt å stri med i løpet av disse få månedene. 12 dager gammel måtte vi på legevakta fordi han hadde en kjempehoven storetå, og hele venstre foten var rød og hovnet opp. De tømte tåa for puss, og vi smurte på antibiotikakrem i en uke. Svar på prøvene: Gule streptokokker (som smittet over på mor....). 2 måneder gammel ble Aksel og jeg lagt inn på isolat på sykehuset i 2 netter pga han hostet så voldsomt. Prøveresultatene viste ikke så mye, så det var mest sannsynlig bare en skikkelig forkjølelse. Og nå for en uke siden var vi på legevakta igjen, han har fått luftveisinfeksjon. Nå er han endelig bedre, surkler ikke så mye lenger og hoster mye mindre. Så nå får vi bare håpe han holder seg frisk og rask en stund! Stakkar lille, man skulle gjerne tatt all sykdom og smerter for dem..

Men nå er livet endelig en dans på roser :) Lilleprinsen er som sagt særs fornøyd, far trives veldig i ny jobb og mor koser seg veeeeeldig mye som hjemmeværende. Vi koser oss med babytrall, babysvømming, barselgruppe, venner og går masse turer. Så dagene flyr av gårde og plutselig er gutten vår blitt 4 måneder. Pakket vekk klærne hans fra de første 3 månedene i helgen, og jeg kan nesten ikke forstå at han har vært så liten! :) Tiden flyr, og vi prøver å minne oss selv og hverandre på å nyte hverdagene. For vi får aldri denne tiden igjen.

Dette ble et ærlig og personlig innlegg, men det er jo slik jeg er :D

Elise.